DESIGN. Anna Braun (t.v.) har jobbet tett med sanser i prosjektet. – Det er luktesansen rusavhengige blir mest trigget av, på grunn av følelser og minner.

En utvekslingsstudent fra Sør-Korea tolket oppgaven annerledes enn de andre.



Oppgaven studentene som går design ved Universitetet i Bergen (UiB) fikk gikk ut på å lage et sted eller en tjeneste som kan gjøre hverdagen bedre for rusavhengige i Bergen.

– Her skulle de ta utgangspunkt i de rusavhengiges premisser. Løsningen skulle helst ikke være institusjonspreget, men noe nytt og noe som går personlig rettet, forklarer førsteamanuensis ved Institutt for design, Svein Petter Knudsen.

Lokalet studentene fikk til rådighet var Fabrikkgaten 5, en gammel metallfabrikk som nå huser utleielokaler. Knudsen forteller at de dro til byarkivet for å se på plantegninger.

Rusavhengiges utfordringer

I båsene ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) jobbes det med bachelor, og en framtidig utstilling de skal holde.

Studentene synes det var utfordrende å sette seg inn i de rusavhengiges livssituasjon, forteller de.

– Vi intervjuet rusmisbrukere på Kirkens bymisjons lavterskeltilbud Hallvardstuen. Vi tok en kaffe og pratet om vanlige ting først, så kom de personlige utfordringene naturlig fram, sier studentene.

STUDENTENE. Førsteamanuensis Svein Petter Knudsen og studentene på møbeldesign og romdesign/interiørarkitektur.

De forteller at de så seg ut forskjellige målgrupper til prosjektene sine.

– Da vi intervjuet dem, lærte vi om årsakene til at de hadde havnet i den situasjonen de hadde. Besvarelsene på oppgaven er basert på ulike utfordringer rusmisbrukerne møter på.

Blir sett på som kriminelle i Sør-Korea

Knudsen forklarer at utvekslingsstudenten Eunjo Jang stilte seg annerledes til oppgaven. Jang er født og oppvokst i Sør-Koreas hovedstad, Seoul. Nå er hun reist hjem fra Norge.

– Jeg hadde aldri sett en rusavhengig på gaten før jeg kom til Bergen, skriver hun til Studvest i en tekstmelding.

– Hjemme blir de kategorisert som kriminelle, og derfor var det vanskelig for meg å skjønne hva som foregikk i narkotikamiljøet i Bergen.

STOLEN. «Hei» av Eunjo Jang. Foto: Marius Eriksen.

– Jeg ble overrasket over hvor mange nordmenn som likevel ser på rusmisbrukere på samme måte som hjemme.

Jang forteller at hun ønsket å bryte ned barrierer og la rusavhengige gjenoppta kontakten med deres nærmeste, med prosjektet hennes «Hei». Hun designet en stol med en skåleformet bunn, som gjør at man vugges 360 grader når man sitter i den.

– Stolen kan gjøre at man føler seg litt tullete og klein i starten, og dette er ment for å bryte isen og åpne opp for en åpen og personlig samtale, forklarer Jang.

Oppnå rusen på andre måter

En av studentene, Trude Nini Hoem, fant ut at fysisk aktivitet var viktig for de rusavhengige. Hun har fokusert på ekstremsport i prosjektet sitt «Lykkerus».

– Når man driver med ekstremsport frigjøres dopamin i hjernen, på samme måte som ved å ruse seg. Dette gir en følelse av belønning, og en motivasjon til å fortsette eller gjenta opplevelsen, sier Hoem.

Etter å ha snakket med en proffklatrer, har hun designet et klatrevegg/buldrevegg og en kombinert zipline og berg-og-dalbane.

LYKKERUS. Trude Nini Hoems løsning på oppgaven.

Hjelpe både fysisk og psykisk

– Jeg har jobbet med sideeffektene rusmisbrukere kan få, blant annet angst og depresjon. Jeg endte opp med et body-and-mind-senter som skal hjelpe både fysisk og psykisk, sier Anna Braun med prosjektet «The sense factory».

Hun forteller at senteret består av flere sanserom, yogarom og kontorer med psykologer.

– Alle sanser er tatt til betraktning, men jeg har spesielt fokusert på luktesansen. Det er den sansen rusavhengige blir mest trigget av, på grunn av følelser og minner.

THE SENSE FACTORY. Anna Brauns løsning på oppgaven.

Kontakten med arbeidslivet

Studentene hadde ansvar for en utstilling på 50 kvadratmeter, hvor de blant annet stilte ut disse prosjektene.

– Vi hadde ansvar for alt fra logistikk og transport til presse og å lage brosjyrer. Vi fikk networket mye, det var veldig spennende, forteller studentene.

I midten av mars skal de holde den samme utstillingen på Kraft i Bergen.

– Inspirasjonen til sittemøbelet «Hug» var “pressure therapy”. Det er en påvist behandling for barn med ADHD som sliter med fokus og uroligheter. Den vanligste behandlingen er en vest som presser på kroppens midje, sier Eline Beier. Hun forteller at hun ønsket å implementere dette i en stol.

Miriam Nilsen lærte at mange rusmisbrukere er underernærte. – Jeg har laget et senter som tilbyr rusmisbrukere opplæring i bedre kosthold og matlagning med kokker og ernæringsfysiologer.

– Jeg fant hullet i overgangen fra rusbehandling til vanlig hverdagsliv, sier Marte Andersen. Hun har utviklet et kjøkken med opplæring, hvor de rusavhengige kan lære på hobbybasis eller bli profesjonelt utdannet.

Kommentarer

kommentarer